Jeg har kommet fram til at det kanskje ikke er noen spesiell årstid som er den beste. Om sommeren er det varmt (ikke alltid like sant i Bergen og Ålesund, men sånn generelt sett), om høsten er det varme vinder og nydelige farger, om vinteren er det hvitt og rent (når det ikke er slaps, og det er det ganske ofte), og om våren er det GRØNT. Men når man har kommet et stykke ut i årstiden så begynner man ofte å se fram til den neste. Når det i februar er kaldt og slapsete og det regner sludd sidelengs, så er det så deilig å tenke på våren som snart kommer! Gresset blir grønt, snøen forsvinner fra fjellene, og det er på tide å gjemme bort hansker og skjerf. Jakkene er tynnere, smilene er bredere og kveldene er lengre. Men når våren endelig kommer, og det blir varmere i luften, hvem er det ikke da som gjerne går
og gleder seg til sommeren? Til sjø, soling, bading, varme kvelder, grilling i hagen, UL, bilferie, kubb i hagen og denslags? Svært mange vil jeg tro, iallefall jeg. Og når sommeren kommer og... OK, jeg skal innømme at det er ikke alltid man går og gleder seg til høsten når det er sommer, men stay with me. Etter å gjerne å ha jobbet i to måneder og ikke
lest annet enn skjønnlitteratur eller KK eller Autofil, så aner jeg at det er flere enn meg som ser litt fram til å komme tilbake til studiested eller studieby (for meg NHH og Bergen), og treffe venner igjen, ta fatt på et nytt semester og lære noe nytt. Å ta en høsttur i fjellet blant fargerike trær som er en fryd for øyet. Eller når høsten er på hell, å glede seg til å sitte inne med varm drikke og hjemmelagede kanelsnurrer, mens 8000 ungdommer forsøker å bli Norges enda nyere Idol? Etterhvert som høsten er på hell gleder jeg meg til vinteren som kommer med sitt hvite dekke og skjuler alle de nakne trærne, og julen som etterhvert er rundt hjørnet.En kort konklusjon på en lang tanke: Overgangene mellom årstidene - det er den beste årstiden. Synes jeg.
