Koke laks på en varm tallerken

Går det virkelig an? Koke laks på en varm tallerken? Andreas Viestad, matskribent og forfatter av blant annet "Hvordan koke vann" (se forrige innlegg) sier "ja"! Grunnen er ganske enkel.

Fiskens muskler - som er det vi spiser - er tilpasset til å fungere ved lavere temperaturer. Det betyr ikke bare at de bør oppbevares ved lavere temperaturer, det betyr også at de blir kokt ved lavere temperatur. Musklene til vanlig nordatlantisk fisk som torsk, sei og laks begynnerå brytes ned allerede ved romtemperatur, og når de har blitt varmet opp til mellom 40 og 50 grader, har de gjennomgått mange av de viktigste kokeprosessene. (For kjøtt er den tilsvarende temperaturen mellom 60 og 70 grader).

DERFOR: Hvis du har tynne skiver helt fersk fisk, trenger de ikke mer varme enn du får når du legger dem på en skikkelig varm tallerken.

Slik gjør du:

1. Kok opp en stor gryte vann, Legg fire tallerkener i vannet til de er varme. Det tar ikke mer enn et par minutter.
2. Løft ut tallerkenene ved hjelp av en sleiv eller pastatang og et kjøkkenhåndkle. Tørk av tallerkenene, eller la dem dampe av seg - det tar ikke mange sekundene.
3. Legg straks de tynne, ferske fiskeskivene på tallerkenene. Dryss over tilbehør, som for eksempel hakket slangeagurk, finhakket vårløk, sitronsaft, pepper og eventuelt litt muskat eller estragon.
4. Hell over litt creme fraiche og server.

Voila - fisk kokt på en varm tallerken!

Foto: www.klikk.no

Kilde: Andreas Viestad: Hvordan koke vann (2005), J.W. Cappelens Forlag AS.

Inspirasjon!

Det er en viss fare for at jeg nå risikerer å sette meg selv i husmorbåsen, men det får så være.

Jeg har nemlig en STOR forkjærlighet for kokebøker... Der andre gjerne koser seg med en god roman eller et interiørblad (jeg gjør det også innimellom, altså..), tar jeg heller frem en kokebok og koser meg glugg i hjel med å bla i den og drømme meg bort. På ønskelistene til hver jul og bursdag har det de siste årene hver gang stått flere forskjellige kokebøker som jeg så gjerne vil innlemme i samlingen min. Og får jeg de ikke i gave, så går jeg gjerne og kjøper det selv..

Favoritten blant kokebøker er de som er skrevet av matskribenter eller deres like (f.eks Jamie Oliver). Du får ikke bare oppskrifter, men som regel også historien bak oppskriften, eller hvorfor forfatteren liker så godt akkurat denne retten - det er som om en står og småsnakker på kjøkkenet med forfatteren mens maten tilberedes. Ofte kommer nyttig bakgrunnsinformasjon om enkelte av ingredienser, eller opplysninger og kunnskap som en senere kan benytte til å (prøve å) imponere andre med.

Nigella er en av favorittene, blant annet fordi hun skriver med humor og stor kjærlighet til mat. Hun har ingen "nå bruker vi lett-smør i stedet for vanlig smør for å spare et par kalorier"-type utsagn. Heller motsatt. Og det kan ofte føles befriende i denne slankefikserte verden vi lever i. I denne boken, "Nigella Express", sier Nigella selv at "Denne boka handler om rask mat, det skulle fremgå av tittelen, men det er også en bok for deg som elsker mat. Hvordan skulle jeg kunne skrive om noe annet?" Og hun elsker virkelig mat - god mat. Her får du mange tips til hvordan lage gode retter kjapt, og samtidig få det til å smake veldig godt. Jeg har ikke laget så mange retter fra denne boka ennå, men blar ofte i den for å få inspirasjon - og det får jeg i bøttevis.

Den andre favoritt-kokeboken min er Jamie Olivers "Hjemme hos Jamie - Det gode liv går kjøkkenveien". I denne er det også - slik som de andre bøkene jeg har nevnt - ikke bare oppskrifter, men spennende mat-lesning i tillegg. Noe av det jeg liker best er at han har kategorisert oppskriftene etter vinter, vår, sommer og høst, og kommer med masse masse tips for hjemmedyrking av grønnsaker, alt fra tomater og agurker til salat, urter, gulrot og jordbær. Spesielt nyttig dersom man tenker på å dyrke noe selv, for han har en veldig jordnær (haha) tilnærming til det, og får det til å virke veldig enkelt å dyrke sine egne grønnsaker og salater.

En tredje favoritt er Andreas Viestad sin "Hvordan koke vann". Den er litt annerledes enn en tradisjonell kokebok, for den kan også brukes som en kjøkken-oppslagsbok i kokekunstens små og store utfordringer. Hvordan hakke løk uten å gråte? Hvorfor blir potetmosen av og til seig? Hvordan få til en perfekt stekt biff? Går det an å koke laks på en varm tallerken? Hva er hemmeligheten bak en saus som ikke skiller seg? Forfatteren bruker moderne matvitenskap til å finne frem til nyttige triks og gode forklaringer på matlagingens mysterier. Denne boken er altså proppfull av informasjon jeg blir klokere av, i tillegg til mange gode oppskrifter. Kort sagt veldig herlig lesning!

Brownies

Dette er en oppskrift på brownies som jeg fant et sted en gang for mange år siden. Den vender jeg som regel alltid tilbake til når jeg skal ha en skikkelig god, basic brownie:)

Oppskriften vil jeg dele med dere!

Ingredienser:

125 g smør

125 g mørk kokesjokolade

2 egg

2,5 dl sukker

2,5 dl hvetemel

1 ts bakepulver

evt. 100 gram hakkede valnøtter

Pynt: 100 gram smeltet Dronning Kokesjokolade, finhakkede nøtter som valnøtter, pecan-nøtter eller pistasjnøtter

Fremgangsmåte:

Smelt smør og sjokolade over vannbad eller i mikrobølgeovn. Bland godt. Pisk egg og sukker til eggedosis. Fold inn den smeltede sjokoladen og smøret, og sikt inn mel og baepulver. Rør til slutt inn evt. valnøtter.

Hell røren i en smurt langpanne på 20x30 cm (det er en ganske liten form, så jeg bruker å doble oppskriften og steke kaken i en slik rektangulær kakeform som kommer med plastiklokk og håndtak, den bruker å være passelig!).

Stek kaken i 180 grader C i ca 20-25 minutter. Prøv med en pinne for å se at kaken er ferdig - det skal ikke være mye deig som sitter på). 25 minutter er passelig med min ovn, da er kaken passe seig i midten. Og det skal jo en brownie være!

Denne kaken smaker veldig godt sammen med sterk kaffi eller kald melk.

Et herlig kompromiss mellom sunnhet og utskeielse..

Har du lagt merke til at det er alt for mye som er usunt som er alt for godt, og at det er litt vanskeligere å finne noe sunt som også er godt-godt..? Jeg mener, som føles som ordentlig snop?

I det siste, når jeg vil ha noe som er godt og søtt, men ikke altfor usunt , så har jeg begynt å lage dette. Det er ganske enkelt frukt med hakkede mandler og hakket sjokolade på toppen. Og ofte er det vel egentlig sjokoladen jeg higer etter, men har ikke samvittighet eller lyst til å hive i meg kilovis med sjokolade...

Jeg har alltid noen frosne bær på frysen, blant annet rips og blåbær. I tillegg har jeg alltid et par bananer i fruktskålen som står fremme, så en banan får som regel være med på fruktfesten (og banan og sjokolade er jo en uslåelig kombinajson). Jeg elsker stenfrie røde druer, og har ofte en korg stående i kjøleskapet. I tillegg kjøper jeg gjerne nektariner i sommersesongen. Du skjønner, jeg blir ofte sulten nå som jeg er gravid, så i stedet for å spise kjeks og slikt, og for å slippe å måtte smøre brødskiver hele tiden, så er frukt en deilig avveksling.

Dagens fruktfristelse bestod av:

En håndfull blåbær

En håndfull rips

En banan

En nektarin

En håndfull druer, delt i to på langs

En håndfull hakkede mandler

Litt mørk hakket SJOKOLADE

Bland dette i en skål, og et friskt innslag som jeg bruker hvis jeg har ferske sitroner i kjøleskapet er å skvise litt sitronsaft over frukten. Til slutt strør jeg hakkede mandler og hakket sjokolade over. Det løfter det hele til nye høyder! Og jeg tar jo selvfølgelig hjertelig i mot enhver anledning til å spise sjokolade. Et herlig kompromiss mellom sunnhet og utskeielse. Nyt!

Rips og ripsgele - mmm...

Vi er så heldige at det var fire ripsbusker - to store og to små - i hagen når vi kjøpte huset for to år siden. Ripsbusken er utrolig hardfør og overlever alt. Den fortsetter å vokse i det uendelige, og den gir alltid bær, selv etter tiår uten gjødsel og beskjæring. Men det er jo fint å ta vare på vekstene i hagen sin, så jeg beskjærte ripsbuskene i fjor høst, og det ga nesten en dobling i avlingen!

Jeg har vokst opp med ripsgele laget av mamma, og i fjor og i år brukte jeg det aller meste av bærene til å lage ripsgele. Det finnes nok mange oppskrifter på hvordan en lager det, og den oppskriften jeg har fått av min mor (og som jeg selvsagt synes er best) er like enkel som den er usunn..

Her er den, oppskriften på ripsgele som jeg tror min mor har fått fra sin mor:

Du trenger ikke å renske bærene på forhånd, bare la de være på stilken. Men om det har sneket seg inn noen småsnegler blant bærene kan det jo være greit å plukke disse ut før du klemmer ut saften. Ved hjelp av en saftduk (som jeg fikk tak i på Jernia) klemmer du ut så mye saft som du bare klarer. Hos oss er det Rune som står for klemmingen, for det krever litt muskelkraft.

Sjekk hvor mange liter saft du har fått. Saften koker du opp i en litt for stor gryte, og la det koke et par minutter mens du rører. Det vil etterhvert samle seg litt rosa skum på toppen, dette fjerner du med en skje. Prøv å ta vekk så mye skum som mulig.

Når det er gjort, tar du gryten av pannen. Så kommer du til det magiske med det hele, om en kan kalle det det. Det som gjør at geleen stivner, er nemlig ene og alene sukker. Det kan høres brutalt mye ut, men du skal ha 1 kg sukker per liter rips-saft. Så pass på at du har målt opp hvor mye rips-saft du har på forhånd, eller at du har en slik kjekk gryte som har litermål på innsiden - som jeg oppdaget at vi hadde.

Jeg hadde 3 liter rips-saft, og tømte derfor i TRE kg sukker rett i den varme ripsen (det var nesten så jeg kjente det i tennene..). Rør til alt sukkeret er oppløst. Ha den ennå flytende ripsgeleen over i passe små frysebeger. Det er viktig at du gjør dette med en gang og ikke holder på med andre ting i mellomtiden, for ripsgeleen stivner overraskende fort. Frys ned - og gled deg til høst- og vinterdager hvor du kan nyte herlig hjemmelaget ripsgele. Ah.. Enkelt, ikke sant?

Noe av ripsen har jeg bare renset og skylt, fryst det ned slik at jeg kan ta det opp når jeg får lyst på. I dag hadde jeg en porsjon rips med litt sukker, sammen med Irish Cream is, sjokoladesaus og grovhakkede mandler. Sukk - jeg er svak for sjokolade. Og god is. Ripsen ble her mitt sunnhetsalibi.