... til du har en slik klump med deig:
Så var det neste steg, nemlig å få klumpen med pasta til å bli plater med pasta. Det glemte jeg desverre å ta bilde av - men det følger noen smarte saker med de KitchenAid-maskinene som lager pastaplater for meg. La oss kalle det en yrkeshemmelighet for nå for de som allerede ikke vet hvordan disse ser ut eller fungerer. Men skulle vel helst hatt et bilde av ansiktet mitt mens jeg rullet pastaen med KitchenAid'en, en kombinasjon av fascinasjon og konsentrasjon. Hadde aldri brukt det utstyret før, så var veldig fascinert. Men måtte jo følge nøye med, derav konsentrasjonen. Men uansett. Her er vi da fremme med pastaen i flat form, delvis kuttet i firkanter som er klare til å få fyll i seg. En teskje fyll på en firkant, fukt kantene med pensel på firkanten som har fått fyll på seg, og den firkanten som skal legges oppå. Presset sammen disse to for å være sikker på at fyllet ikke kommer seg ut når raviolien skal kokes om litt.
Hjemmelaget pasta - eller ravioli, som jeg nå etterhvert har i alle fall en erfaring med, kan du lage dersom du har et par-tre timer til overs når du skal lage middag... To og en halv times arbeid resulterer i følgende (13 ravioli-er):
... og et kjøkken som ser slik ut (det er mer rot utenfor bildet.. og det så egentlig verre ut enn det gjør her..):
.. Men jeg endte også opp med en middag som så slik ut:
Jeg innrømmer at tomatsausen ikke er hjemmelaget. Jeg hadde jo stått to timer med denne pastaen, så jeg orket ikke mer hjemmelaget, og tydde til Dolmios svært gode og ekstra sterke pastasaus.
Dommen: Pastaen ble litt seig, muligens fordi jeg knadde den litt for mye eller kjørte den noen ganger for mye gjennom pastarulleren. Og det var litt lite smak på fyllet, jeg må prøve noe annet enn svinekjøtt neste gang. Men totalt sett var det spennende å ha laget sin egen pasta hjemme, som egentlig var ganske lik på smak som den en får fersk i butikken. Ikke at det er noe mål, men likevel. Dette var kjekt!