Ferske rundstykker og hjemmelaget blomkålsuppe

Takk, Haust, for oppskrift på veldig gode og svært enkle rundstykker! Bakeånden kom over meg i formiddag, og det resulterte i ferske rundstykker med en herlig sprø skorpe. Og hva er det som passer godt til ferske rundstykker? Hjemmelaget blomkålsuppe med sprøstekt spekeskinke. Det fikk jeg ikke tatt bilde av i dag, det kan jeg legge ut neste gang jeg lager blomkålsuppe.

Vil du ha oppskriften på disse rundstykkene, klikk på linken til Haust.



Hjemmelaget blomkålsuppe

1 blomkålhode
1 liter vann
1 ts salt
1 ss smør
1,5 ss hvetemel
1 terning grønnsaksbuljong
Valgfritt: 2 eggeplommer og 1 dl matfløte

1. Del blomkål i buketter, legg i lettsaltet vann sammen med buljongterning. Kok opp og la det koke til blomkålen er mør, ca 10 minutter.
2. Ta til side halvparten av den kokte blomkålen, og mos resten av blomkålen med stavmikser eller i food processor. Ta vare på kokevannet.
3. Smelt smør i en kjele, rør melet i og spe med kokevannet og blomkålmosen til passe konsistens. La suppen småkoke i 5 minutter. Ha i resten av blomkålen.
4. Pisk evt. i eggeplommer opg matfløte, pass da på at suppen ikke koker etter dette (for da kan du få noe som ligner eggerøre i suppen på grunn av eggeplommene).
5. I dag serverte jeg suppen med sprøstekt spekeskinke og litt gressløk, og ferske rundstykker.

Bon apetit!

Inspirasjon!

Det er en viss fare for at jeg nå risikerer å sette meg selv i husmorbåsen, men det får så være.

Jeg har nemlig en STOR forkjærlighet for kokebøker... Der andre gjerne koser seg med en god roman eller et interiørblad (jeg gjør det også innimellom, altså..), tar jeg heller frem en kokebok og koser meg glugg i hjel med å bla i den og drømme meg bort. På ønskelistene til hver jul og bursdag har det de siste årene hver gang stått flere forskjellige kokebøker som jeg så gjerne vil innlemme i samlingen min. Og får jeg de ikke i gave, så går jeg gjerne og kjøper det selv..

Favoritten blant kokebøker er de som er skrevet av matskribenter eller deres like (f.eks Jamie Oliver). Du får ikke bare oppskrifter, men som regel også historien bak oppskriften, eller hvorfor forfatteren liker så godt akkurat denne retten - det er som om en står og småsnakker på kjøkkenet med forfatteren mens maten tilberedes. Ofte kommer nyttig bakgrunnsinformasjon om enkelte av ingredienser, eller opplysninger og kunnskap som en senere kan benytte til å (prøve å) imponere andre med.

Nigella er en av favorittene, blant annet fordi hun skriver med humor og stor kjærlighet til mat. Hun har ingen "nå bruker vi lett-smør i stedet for vanlig smør for å spare et par kalorier"-type utsagn. Heller motsatt. Og det kan ofte føles befriende i denne slankefikserte verden vi lever i. I denne boken, "Nigella Express", sier Nigella selv at "Denne boka handler om rask mat, det skulle fremgå av tittelen, men det er også en bok for deg som elsker mat. Hvordan skulle jeg kunne skrive om noe annet?" Og hun elsker virkelig mat - god mat. Her får du mange tips til hvordan lage gode retter kjapt, og samtidig få det til å smake veldig godt. Jeg har ikke laget så mange retter fra denne boka ennå, men blar ofte i den for å få inspirasjon - og det får jeg i bøttevis.

Den andre favoritt-kokeboken min er Jamie Olivers "Hjemme hos Jamie - Det gode liv går kjøkkenveien". I denne er det også - slik som de andre bøkene jeg har nevnt - ikke bare oppskrifter, men spennende mat-lesning i tillegg. Noe av det jeg liker best er at han har kategorisert oppskriftene etter vinter, vår, sommer og høst, og kommer med masse masse tips for hjemmedyrking av grønnsaker, alt fra tomater og agurker til salat, urter, gulrot og jordbær. Spesielt nyttig dersom man tenker på å dyrke noe selv, for han har en veldig jordnær (haha) tilnærming til det, og får det til å virke veldig enkelt å dyrke sine egne grønnsaker og salater.

En tredje favoritt er Andreas Viestad sin "Hvordan koke vann". Den er litt annerledes enn en tradisjonell kokebok, for den kan også brukes som en kjøkken-oppslagsbok i kokekunstens små og store utfordringer. Hvordan hakke løk uten å gråte? Hvorfor blir potetmosen av og til seig? Hvordan få til en perfekt stekt biff? Går det an å koke laks på en varm tallerken? Hva er hemmeligheten bak en saus som ikke skiller seg? Forfatteren bruker moderne matvitenskap til å finne frem til nyttige triks og gode forklaringer på matlagingens mysterier. Denne boken er altså proppfull av informasjon jeg blir klokere av, i tillegg til mange gode oppskrifter. Kort sagt veldig herlig lesning!

Dagens middagstips - stekt pølse og hjemmelagd potetmos

Enkelt - men veldig godt! Dette er IKKE potetmos fra pose (tror jeg har spist min siste pakke etter at jeg har lest Den Hemmelige Kokken av Mats-Eric Nilsson - mer om den i et senere innlegg). Her er det ordentlig hjemmelaget potetmos med en liten twist.

Ingredienser for 1 person (Rune jobber sent denne uken, derfor lager jeg kun middag til en person i dag):
2 mellomstore poteter
3 stilker broccoli
Ca 1 dl melk
1 ss smør
En klype salt
En håndfull gulost (Norvegia), eller gjerne cheddar hvis du har det i huset

2 pølser Prior Kylling og kalkun
1 vårløk

Potetmos:
Skrell potetene og del opp i store terningbiter, så koker de fortere. Kok i usaltet vann (viktig!) til de er møre. Når potetene er nesten møre, ha oppi broccolien, og la det koke ferdig. Hell av vannet.
Mos potetene og broccolien, rør inn melken (ikke ha i alt på en gang, men se litt an hvor flytende eller fast potetmosen blir etter hvert), smør og salt. Jeg bruker egentlig ikke oppskrift på dette, jeg bare smaker det til, så her har jeg angitt cirka-mål. Siste finish i potetmosen er en håndfull gulost! Mmm.. Hadde jeg hatt engelsk cheddar haddde jeg heller brukt det, siden det ville gitt mer smak. Men gulost gjør nytten og gjør potetmosen herlig cheesy.

Pølsene er røkt kylling- og kalkunpølse fra Prior, og stekes sammen med vårløken. Jeg bruker den som erstatning for gressløk, og steker den litt sammen med pølsene (i stedet for å blande den inn med potetmosen) for å dempe den litt skarpe smaken vårløk kan ha.

Serveres gjerne sammen med en enkel grønn salat, jeg brukte frisk norsk Crispi-salat og agurk.

Server - og nyt!

Hjemmelaget pasta - ravioli

Jeg har lenge hatt lyst til å lage hjemmelaget pasta. Så en ettermiddag hadde jeg god tid, og gjorde et forsøk! Denne gangen var det ravioli fylt med vårløk, hvitløk og svinekjøtt.

Først skal mel og salt has rett på bakebordet, eller i mitt tilfelle en Tupperware-bakeplate oppå komfyren siden jeg ikke har noen god benk å bake på. I midten laget jeg en fordypning til egg og litt olivenolje, slik:

Så eltes den i rundt 10 minutter - og for de som har hender utsatt for senebetennelse kan bruke en slik og elte deigen med et par minutter:

... til du har en slik klump med deig:

Så lot jeg den hvile i en plastikpose i kjøleskapet i 30 minutter. I mellomtiden laget jeg fyllet. I dag var det svinekjøtt, vårløk og hvitløk. Lot først vårløk og hvitløk bli gylden i stekepannen før jeg hadde litt renskåret svinekjøtt i små biter:


Så var det neste steg, nemlig å få klumpen med pasta til å bli plater med pasta. Det glemte jeg desverre å ta bilde av - men det følger noen smarte saker med de KitchenAid-maskinene som lager pastaplater for meg. La oss kalle det en yrkeshemmelighet for nå for de som allerede ikke vet hvordan disse ser ut eller fungerer. Men skulle vel helst hatt et bilde av ansiktet mitt mens jeg rullet pastaen med KitchenAid'en, en kombinasjon av fascinasjon og konsentrasjon. Hadde aldri brukt det utstyret før, så var veldig fascinert. Men måtte jo følge nøye med, derav konsentrasjonen. Men uansett. Her er vi da fremme med pastaen i flat form, delvis kuttet i firkanter som er klare til å få fyll i seg. En teskje fyll på en firkant, fukt kantene med pensel på firkanten som har fått fyll på seg, og den firkanten som skal legges oppå. Presset sammen disse to for å være sikker på at fyllet ikke kommer seg ut når raviolien skal kokes om litt.


Hjemmelaget pasta - eller ravioli, som jeg nå etterhvert har i alle fall en erfaring med, kan du lage dersom du har et par-tre timer til overs når du skal lage middag... To og en halv times arbeid resulterer i følgende (13 ravioli-er):

... og et kjøkken som ser slik ut (det er mer rot utenfor bildet.. og det så egentlig verre ut enn det gjør her..):

.. Men jeg endte også opp med en middag som så slik ut:

Jeg innrømmer at tomatsausen ikke er hjemmelaget. Jeg hadde jo stått to timer med denne pastaen, så jeg orket ikke mer hjemmelaget, og tydde til Dolmios svært gode og ekstra sterke pastasaus.

Dommen: Pastaen ble litt seig, muligens fordi jeg knadde den litt for mye eller kjørte den noen ganger for mye gjennom pastarulleren. Og det var litt lite smak på fyllet, jeg må prøve noe annet enn svinekjøtt neste gang. Men totalt sett var det spennende å ha laget sin egen pasta hjemme, som egentlig var ganske lik på smak som den en får fersk i butikken. Ikke at det er noe mål, men likevel. Dette var kjekt!